Kongsfjord - 70°43'N 29°21'E

KONG4 - report (Norwegian)

 

En ny tilnæring til begrepet høy solfaktor

KONG-ekspedisjonene begynner nå å få et såpass høyt tall bak seg at man kan begynne å kalle det tradisjon.  Etter den første, i et skikkelig uvær i januar 1997, den andre i oktober samme år og den tredje i oktober i fjor, var det i år duket for KONG4. Også denne gang var Bjarnes ”datsja” på Veines i Kongsfjord, 34 km fra Berlevåg, åstedet.

Veines har vært QTH for andre ekspedisjoner enn KONG, noe som noen av de eldre medlemmene i DXLC vil vite (og utvilsomt også huske!)  En del oppgraderinger av ”bygningsmassen” har det imidlertid blitt tid og råd til, og årets utgave av huset ble med hensyn til komfort og innetemperatur applaudert av de besøkende.

Og de besøkende – ja, det var trønderne igjen det. Supplert av –1026 Odd-Jørgen Sagdahl prøvde –1049 Arnstein Bue og –842 Rolf Torvik seg på den fjerde turen til det som i værmeldingen kalles ”kyststrøkene i Øst-Finnmark”. Verten,  -719 Bjarne Mjelde var en smule bekymret med tanke på hvor vi er i forhold til solflekkmaksimum. Det vi vet, er jo at denne perioden langt fra er den optimale når det gjelder mellombølge-DX. Nåh, det var trønderne som måtte spandere flybilletter, så sånn sett…

Litt pre-ekspedisjons DX ettermiddagen den 20. og natt til 21. oktober brakte med seg en del signaler for Bjarne.  Da trønderne ankom med flyet fra Alta 1400 UTC bar det rett innover til fem nyoppsatte antenner; en på 120m mot østlige NA, en på 400m mot vestlige NA, en på 450m mot Alaska/Hawaii, en på 580m mot østlige Asia og Pacific, og en på 500m mot Asia. Det skulle ikke stå på tråden.

Allerede første ettermiddagen var det brukbare signaler fra Asia, bl.a. DYWB-1269 og DZAR-1026, en ”ny” filippiner som Bjarne har strevd med å få id på denne høsten men som nå gikk fint med id. FFN Numero Uno med andre ord. Natt til fredag 22. brakte en del av de vanligste kanadierne, og ut på morgenen har vi notert en del Alaska, samt stasjoner som KCJJ-1630, CKMW-1570 og CJOC-1220. Langt fra noen sensasjoner, men dog.  1110 avslørte ut på formiddagen KAOI Kihei HI, den første, men også den eneste fra Hawaii som ble logget.

Så startet en utrolig heftig formiddag mot Japan. Først ut var de nordligste, Hokkaido-stasjonene, allerede rundt 0900 UTC. Det var like etter japansk solnedgang. Etter hvert gikk de vanligste JO-stasjonene, som JOWF-1440, JOIF-1413, JOLF-1242 osv. med utrolig fine styrker. Trønderne fikk hendene fulle med rapportering, og dro i land omtrent 10 stk hver seg. Bjarne har jo JO som hverdagsmat, men det ble tre nye japser på ham også.  Programprofilen ble livlig kommentert. Den består i hovedsak av en dame som ler i fistel, og en mann som er eller prøver å være utrolig morsom. De som fikk våre rapporter på nettet har vel hørt på vår tolking av dette. De er dessuten veldig flinke til å si ”HAI!”. Det er ikke ment som advarsel mot ekle fisker, men er japansk for ”Ja”.  Men slik mannlige japanske programledere sier det, kan man fort feiltolke det som en krigserklæring.

Solværet fra Boulder, Colorado oppdateres hver tredje time. Vi fulgte nøye med på dette, og rimelig grad av optimisme ble raskt til dyp depresjon da meldingene gikk fra ”unsettled” til ”minor storm”, deretter ”major storm”, for til slutt å ende opp i K-indeks 8, A-indeks 235 (!!) og ”severe storm”. Arrgh!  Tør man gå ut uten solfaktor 20?

Fredag ettermiddag brakte veldig gode aurora-conds mot India, og en europeer tok vi også, SER Radio Gandia på 1584 dominerte frekvensen. Dessuten gikk Tanzania-stasjonen på 1377 riktig bra. FFN Numero Dos?

Natt til lørdag og temmelig langt ut over dagen forbigår vi i stillhet. I 1400-tida UTC hadde vi en kort, men hektisk Japan-åpning. Natt til søndag brakte de aller vanligste NA-stasjonene. Søndags formiddag brukte vi til en tur til Berlevåg for dusj og innkjøp av KONGekrabbe.  DX-messig er resten av søndagen tom.

Mandag var avreisedag for Odd-Jørgen.  Han hadde tatt KAOI og dermed medlem i Hawaii-ligaen. Ikke før hadde han dratt før vi logget noen filippinere fra 1400 UTC og en stund framover. DYDW-1413 ble antakelig FFN Numero Tres. Også DWCM-1161 gikk fint, men der hadde Bjarne sikret seg FFN’en et par uker tidligere.  Mandag kveld opplevde vi de samme ekstreme aurora-forholdene med veldig sterke signaler fra Thailand, India og Pakistan. Ut fra antall annonseringer er vi rimelig sikre på at Castrol er Radio Pakistans hovedsponsor.

Tirsdag 26. var siste dag, og ut på morgenkvisten gikk faktisk en del NA!  Stort sett nordlige vestkyst, dvs. Washington og British Columbia dominerte. Nå sluknet condsen ganske raskt, slik at vi fikk pakket sammen utstyret uten å stresse særlig. Tirsdag kl 1100 UTC satte Rolf, Arnstein og Bjarne seg på flyet som etter hvert brakte trønderne hjem igjen mens Bjarne skulle på møter i Alta.

Noen som savnet beskrivelse av maten? La oss si det slik: Det ble en del dødtid. Den brukte vi så kreativt vi kunne, og med Odd-Jørgen som Chef ble det en del heftige utskeielser i matveien. Fredag hadde vi en kurant hjemmelaget fiskegrateng signert Bjarne. Lørdag kom det konjakkmarinerte nakkekoteletter på bordet, stekt sammen med oppskjærte poteter i mengder av olivenolje, norvegia- og parmesanost, hvitløk og grønn chili.  Søndagen ble nesten litt ekstrem med ørretrogn på toast som forrett, deretter valgritt varm eller kald KONGekrabbe (som har sitt opphav utenfor Kamtsjakta-halvøya helt øst i Sibir) med fersk pasta, wasabe mv og med en annen asiatisk bestanddel, nemlig Sapporo Draft som er et lyst pilsnerøl som vi hørte reklamer for på JOWF-1440. Dessuten Tokayer hvitvin som Bjarne tilfeldigvis hadde stående. Det var for så vidt greit at condsen ikke var så bra akkurat da. Det var en opplevelse. OK, så var ikke TINE sin sjokoladepudding og vaniljesaus helt on par, men likevel. Vi var litt redd for at OJS’ tidlige avreise skulle føre til en nedtur når det gjaldt mandagsmiddagen, men Rolf tok ansvar og det ble en versjon av finnebiff som virkelig var vill. Rimelig godt med hvitløk, chili, rømme og geitost gjorde gryta til en opplevelse. To dager senere ble Bjarne severt en finnebiff på et Alta-hotell. Den ble stående nesten urørt.

Hva kan man så lære av KONG4? At når det er tomt på bølgelengden, er det greit å være på bølgelengde. Neste år hadde vi tenkt å få med oss Hjeltnes, Ulvang og kanskje Brimi’en (hvis Odd-Jørgen må melde forfall), men det ryktes at vi har fått et tilbud fra en konkurrerende kanal.

 

[Home]